Immateriell arkeologi

IMMATERIELL KULTURARV – EKSPERIMENTELL ARKEOLOGI

17 oktober 2003 vedtok UNESCO konvensjonen om den Immaterielle kulturarven, denne trådte i kraft tre å senere; 20 april 2006. Da hadde 30 land sluttet seg til konvensjonen. Norges Storting ratifiserte konvensjonen snart etter og siden har den immaterielle kulturarven vært et satsingsfelt i Norge også.

Men hva er Immateriell kulturarv, og hva er immateriell arkeologi, og eksperimentell arkeologi?

Hvordan henger disse tingene sammen, og hva har det med et vikingmarked på en øy i Nordhordland å gjøre?

Kulturarv er ikke bare gjenstander, det er de tingene vi ikke kan ta og føle på, ting som må oppleves, ting som gjøres, hvordan man gjør det. Alt fra hvordan en vever på en oppstadvev, til hvordan en spinner ull med håndtein, det er smedens arbeid, og skaldens kvad. Det er tradisjoner og håndverk, for vi har gjenstandene og vi har ordene, men det er de levende tradisjonene og gjenoppvekkingen av de tradisjonene som sover sin tornerosesøvn i skyggen av moderne metoder, som er immaterielle.

Vikingmarkedet er et stykke immateriell kulturarv, marked har vi hatt så lenge folk hadde tid til å lage ting og selge eller bytte med andres arbeid, det er en gjenskapt tradisjonell handling. Det er her, den eksperimentelle arkeologien kommer inn, det er håndverket som ligger bak gjenstandene en har funnet fra forgangne tider. Hvordan laget de det, finnes de metodene fremdeles? Slik som nålebinding, en gruppe teknikker som måtte gi tapt for strikkingen, og som nesten var blitt helt borte, da noen bestemte seg for å ta det opp igjen, bruke nålebindingsnålene mange hadde funnet i bestemors håndarbeidskurv og undret seg på hva var. En analyserte arkeologiske funn, noen veldig få riktignok, siden tekstil krever ideelle forhold for å bevares over lang tid i jorden, og begynte å eksperimentere, sammenlignet levende teknikker med det en hadde funnet fra gammel tid og reddet en håndarbeidsteknikk. Gjennom eksperimentell arkeologi prøver en ut håndverksteknikker, ser hva som er mulig, sammenligner og bruker levende tradisjoner med det arkeologiske. Ser stadig større deler av det som er vår arv, hvordan de har levet, de gamle, som vi stammer ned fra.

Det er den immaterielle kulturarven som gir oss egenart og fellesskap med mennesker andre steder, ikke bare tingene vi har funnet, som ligner slik på hverandre, om de er funnet i ørkensand eller permafrost, i en skipsgrav eller i en sarkofag. Det er vår arv og vår egenart som mennesker. Vi ser viktigheten av å ta vare på dans og sang, skaldskap og smi kunst, keramikk og treskurd. Vi ser skjønnheten i de tingene som er laget med kjærlighet og kjenner gleden med å lage dem og lære av og om våre forfedre gjennom den immaterielle kulturarven.

Liv Margareth Alver
Arkeolog og forfatter